Inntrykk frå Tromsø internasjonale filmfestival
Trond Heum har vore på Tromsø internasjonale filmfestival og har nokre inntrykk som er relevant å dele med andre medielærere. Her presenterer han filmer til nytte i undervisninga.
Filmer til nytte i undervisningen
Den 20. utgaven av Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF) er vel gjennomført. Trond Heum formidler her noen inntrykk angående filmer som kan være nyttige å anvende i undervisningen.
Trond Heum underviser i mediefag ved Sandefjord videregående skole og Høgskolen i Vestfold.
En film vi trenger å se
For a moment, freedom gir viktige perspektiver til debatten om innvandring og flyktningespørsmål.
Trond Heum
I en tid med økt fokus på illegal innvandring, integreringsproblemer og kriminalitet, er filmen For a moment, freedom et viktig bidrag til å skape en mer helhetlig forståelse av viktige spørsmål omkring politikk og menneskerettigheter. Således får man håpe filmen får kinodistribusjon i Norge, eller at den kan bli å oppdrive på DVD.
Bak filmen, der vi følger tre grupper av iranske flyktninger på deres farefulle og strabasiøse ferd mot en tryggere og bedre tilværelse i Vesten, står den østerriksk-iranske filmskaperen Arash T. Riahi som her debuterer som spillefilmregissør. Gjennom handlingen synliggjør han på en troverdig måte de menneskelige belastninger det medfører å måtte bryte opp og forlate sitt hjemland, sine røtter og sine kjære på grunn av politisk, religiøs eller annen forfølgelse. Videre følger vi de flyktendes avhengighet av ulike ”hjelpere” på veien, fra idealister hensynsløse profittjegere. Usikkerheten og den personlige belastningen ved å bli gående og vente på svar fra et byråkratisk mottaksapparat, er også et viktig aspekt ved handlingen.
Det er likevel ingen gjennomgående mørk film. Karakterene innbyr til identifikasjon, og tross den alvorlige tematikken, er her både humor og kjærlighet som poengterer at vi alle bærer på de samme behov, lengsler og drømmer – men at vi lever under ulike rammevilkår for å kunne realisere disse.
For a moment, freedom vant publikumsprisen under Tromsø internasjonale filmfestival i år, og er en film vi har godt av å se for ikke å glemme vesentlige menneskelige aspekter i en viktig samfunnsdebatt. Filmatisk er den ikke nyskapende, således ligger nytteverdien mest på det samfunnsfaglige planet – eventuelt i et tverrfaglig møtepunkt mellom mediefag og samfunnsfag.
For TIFF-omtale og trailer: http://www.tiff.no/?go=film&id=454
Metaforisk mysterie-thriller
Filmen The Door vant hovedprisen under TIFF 2010, og fokuserer på døren som metafor for en ny sjanse i livet til å rette opp gamle synder. En film til kreativ stimulans og diskusjoner om sjangerkonvensjoner og fortellergrep.
Trond Heum
Regissøren bak The Door er tyske Auno Saul, som tidligere har gjort seg bemerket på TIFF med Kebab Connections – for øvrig en herlig film som på en morsom og poengtert måte belyser flerkulturelle dilemmaer og byr på masse intertekstualitet.
Under et filmbad i Tromsø karakteriserte Auno Saul selv The Door som en mysterie-thriller som fører oss over i en parallellverden der hovedkarakteren David (velkjente Mads Mikkelsen) opplever at tiden er skrudd fem år tilbake. David har innledningsvis gjort en tabbe med fatale konsekvenser, som han nå ser muligheten til å rette opp igjen. Men det er slett ikke problemfritt å møte seg selv i døren. Om David har hatt det tøft før, blir det definitivt ikke bedre nå…
Filmen belyser altså gjennom kreative fortellergrep spørsmålet om hva vi ville gjort annerledes om vi hadde fått sjansen. Brukt i skolen kan filmen være en trigger til diskusjoner om sjangrer, sjangerkonvensjoner og hvordan disse kan utfordres. Trolig vil det også være ulike meninger om noen av valgene som er gjort i denne filmen, og hvor godt de er gjennomført.
For TIFF-omtale og trailer: http://www.tiff.no/?go=film&id=486
Lekent om forbudte drømmer
Åpningsfilmen under TIFF2010, den russiske feelgood-musikalen Hipsters, var en leken og sprudlende oppvisning om det å leve ut forbudte drømmer i 1950-tallets Sovjetunionen.
Trond Heum
Den russiske regissøren Valery Todorovskys Hipsters fra 2008 fikk æren av å være offisiell åpningsfilm i Tromsø under festivalens 20-årsjubileum. Filmen er blitt svært godt mottatt i Russland, og den tok også festivalpublikummet i Tromsø med storm. Her var Elvis-sleiker, heftige rytmer og flotte iscenesatte danseopptrinn, men også en undertone av alvor om hvordan drømmer og behov fortrenges i et totalitært samfunn. Rent mediefaglig er det interessant å se en slik type film av russisk variant, som refererer til uttrykksformer vi kjenner fra Hollywood-filmen, men innenfor en egen kontekst. Den vil også egne seg til tverrfaglig arbeid mellom mediefag og historie.
For TIFF-omtale og trailer: http://www.tiff.no/?go=film&id=385
Se og Hør på film
Blant kommende filmer som ble presentert under TIFF2010, var En helt vanlig dag på jobben basert på Håvard Melnæs`bok om arbeidsmetodene i Se og Hør. Den kan bli et utmerket utgangspunkt for undervisningen i medieetikk.
Trond Heum
I 2007 kom den tidligere stjernereporteren i Se og Hør, Håvard Melnæs, med boka En helt vanlig dag på jobben, der han avslørte kontroversielle sider ved bladets arbeidsmetoder – spesielt i tilknytning til alle oppslagene om og med Sven O. Høiby. Boka utløste naturlig nok debatt om kjendisbladenes arbeidsmetoder og presseetikk, og det er grunn til å tro at filmen vil kunne blåse nytt liv i denne.
Etter forhåndsvisningen av noen utvalgte scener i Tromsø å dømme, blir filmen både morsom og satirisk. Bak filmen står regissør Terje Rangnes, mens Erlend Loe har bearbeidet boka til filmmanus. Produsent er Ørjan Karlsen. I Tromsø stilte Rangnes og Karlsen opp til filmbad ledet av Kjetil Lismoen (Rushprint og Aftenposten). Her ble det blant annet fortalt at man under produksjonsprosessen har vært bevisste på ikke å gå nettopp i en humorfelle, siden bokas handling i seg selv er drøy nok. Se og Hør har fått navnet Folk Flest i filmen, mens reporter Håvard Melnæs spilles av Jan Gunnar Røise.
Ifølge Rangnes er reporterens utvikling fra å være ung, ny og uerfaren til å bli bladets stjernereporter et meget godt utgangspunkt for en historie, der det dramaturgiske trykket settes inn i møtet med Sven O. Høiby. Dramaturgisk sett vil man også kunne den klassiske treakteren, selv om man ikke bevisst har lagt opp til dette.
Filmen får sin premiere under Kosmora i Trondheim i 11. mars, og den bør kunne trigge elevene til debatt om medieetiske prinsipper.
Veien gjennom helvete
I The Road følger vi far og sønn på ferd gjennom restene av en sammenbrutt sivilisasjon. Filmene er stilistisk glimrende, mens sider ved den dramaturgiske tilretteleggingen kan være interessant å debattere.
Trond Heum
The Road er regissert av John Hillcoat og bygger på en roman av Corman Mc Carthy (som også har skrevet No Country For Old Men). Handlingen foregår i en sivilisasjon som er brutt totalt sammen. Alt synes å være ødelagt; natur, miljø, byer, infrastruktur og mennesker. Det hersker fullstendig lovløse tilstander, der hensynsløse bander oppfører seg som de reneste rovdyr mot de få gjenlevende som prøver å flykte unna. Under disse tilstandene begir en far (Viggo Mortensen) og sønn (Kodi Smit-McPhee)seg ut på en ytterst farefull vandring. Hva de vandrer mot er vanskelig å si, bortsett fra at målet er å komme fram til havet – og kanskje en bedre tilværelse. Sønnens uskyld er vel det eneste antyder håp i den sammenheng.
Filmen er stilistisk svært godt gjennomført, mens den dramaturgisk vurdert kan åpne for interessante diskusjoner i klasserommet. Handlingen er utvilsomt ekstrem, men samtidig ligger det under et visst gjenkjennelsesaspekt til den type kaos, plyndringer og voldshandlinger vi faktisk kjenner fra samfunn som er blitt rammet av kriger eller andre katastrofer. Vi får imidlertid vite lite om årsakene til sammenbruddet og hva som har skjedd før far og sønn legger ut på sin vandring, men antydningene styrer tankene mot ting vi helst ikke vil se for oss. Samtidig kan det diskuteres om den følelsesmessige involveringen i far/sønn-forholdet kanskje kunne blitt enda sterkere om man innledningsvis hadde etablert en harmoni før ødeleggelsen. Slik det er nå, utspiller handlingen seg innenfor en noe endimensjonale ramme.
Undertegnede har ikke lest Mc Carthys bok, noe som temmelig sikkert innvirker på forståelsen av filmen. Ved å ta utgangspunkt i boka kan man derimot skape et tverrfaglig pedagogisk opplegg relatert til adaptasjon, for norsk eller engelsk og mediefag.
For TIFF-omtale og trailer: http://www.tiff.no/?go=film&id=484
Lærdom fra auteur av internasjonalt format
Franske Claire Denis, en av Europas fremste auteurer, var æresgjest under TIFF2010. Hennes stemningsfulle og stilsikre formidling av menneskelige relasjoner er verdt å studere.
Under festivaluken hadde publikum i Tromsø muligheten til å se flere av Claire Denise` beste filmer. Hun deltok selv på filmbad, der hun blant annet ga uttrykk for nødvendigheten av et godt gjennomarbeidet manus: – Trygghet på manuset er viktig også for at man skal kunne lykkes med improvisasjoner, understreket hun.
Denise poengterte også hvor viktig bildene er som selvstendige bærere av informasjon. - De skal ikke være illustrasjoner til replikkene, men meningsbærere i seg selv. Noe utkrystalliserer seg i selve bildene, og man kan ikke forandre filmens sjel i klipperommet, påpekte hun.
Noen kjennetegn ved filmene hennes er at de handler om personer og relasjoner, skytes på locations, inneholder multikulturelle uttrykk og produseres innenfor mindre budsjetter. - At det ikke handler om de helt store budsjettene, gir meg mer frihetsfølelse, kunne hun fortelle. Musikken har også en viktig plass i filmene, der for eksempel bandet Tindersticks er benyttet i flere sammenhenger.
Claire Denis har latt seg inspirerer av regissører som Wim Wenders, Jim Jarmusch, Jacques Rivette og Costa-Gavras. – Ikke nødvendigvis med tanke på hvordan disse har laget filmer, men ut fra relasjonene de inntar til filmene sine, presiserte hun.
Undertegnede så selv filmen Nenette et Boni (1996) av Claire Denis. En visuelt meget godt fortalt historie om to unge mennesker, en bror og søster, som grunnet spesielle omstendigheter føres nærmere hverandre etter flere års brudd.
For TIFF-omtale: http://www.tiff.no/?go=film&id=381
